"Jeg ser" oppgaver

Oppgaver til “Jeg ser”

1. Studer adjektivene i diktet, og kommenter stemningen de skaper.

- Adjektivene han bruker gjør det lett for leseren å se for seg det som er med i diktet. Han bruker sterke adjektiv (Blodig, tusen, velkledde)

2. Sammenlikn diktet med teksten “Hjernen er alene”, side 430. Hvilke likheter og ulikheter finner du?

- Noen likheter er at både Obstfelder og Lillo Stenberg skriver “Jeg” veldig mye i diktene sine. “Jeg ser”, “Jeg står”. Begge diktene er veldig jeg-orientert (subjektive) Ulikheter er at Lillo Stenberg skifter verbet bak “Jeg”, mens Obstfelder bruker det samme verbet “Jeg ser” hver gang.

3. En kan hevde at det fins tre ulike motiver i diktet: et betraktningsmotiv (“Jeg ser”), et konklusjonsmotiv (“Det er”) og et uværsmotiv. Nærles diktet, og studer motivene. Hvordan utvikler motivene seg?

- Uværsmotivet forandrer seg, ved at han først oppdager én regndråpe, så sier han at de gråblå skyene samler seg, og solen blir borte. På slutten sier han at de gråblå skyer blir tunge (av regn?). Betraktningsmotivet går ovenfra og ned. Først på himmelen, så på husene og til slutt på menneskene. Konklusjonsmotivet: Han konkluderer underveis hvor han befinner seg, men på slutten innrømmer han at han ikke kjenner seg igjen og at han er på feil klode.

4. Diktet har frie vers, men det har likevel en stram komposisjon. På hvilke måte er “Jeg ser” en gjennomkomponert tekst? Hvilke litterære virkemidler benyttes for eksempel?

- Diktet virker som noe han har skrevet i farten, men man ser på oppbygningen av strofene at han diktet er gjennomkomponert. Strofene med betraktningsmotivene starter med “Jeg ser” og det er tre linjer i strofen. Uværsmotivstrofene består av én linje og skildrer været, og konklusjonsmotivene består av to linjer og starter med “dette er altså”. Hele diktet har et system, bortsett fra på slutten, hvor han

5. En påstand: “Jeg ser” er et nyromantisk dikt. Begrunn påstanden med minst 3 argumenter.

- Diktet skildrer enkeltindividets følelser

- “Personen” i diktet forklarer ikke opplevelsen av virkeligheten men skildrer den, så leseren kan se den for seg

- Diktet er veldig jeg-orientert