Kort handlingsreferat: Filmen handler om telegrafisten og oppfinneren Ove Rolandsen, som bor i et fiskevær i Nordland. Han er forlovet, men er egentlig forelsket i Elise Mack, datter av den vellykkede Herr Mack som produserer og selger fiskelim. Rolandsen holder på å finne opp et nytt fiskelim som han skal sende til Hamburg i Tyskland for patent. Han mangler penger, og i filmen ser vi hans forsøk på å skaffe dem. Til slutt får han suksess med fiskelimet sitt, og blir kompanjongen til Mack. Han lykkes på alle vis til slutt, da han også får sin elskede Elise.
Når jeg skal plassere "sværmere" i forfatterskapet til Hamsun, må den nesten plasseres i midten. Den er ikke blant de mest kjente romanene hans, som for eksempel Sult og Markens Grøde (som jeg har begynt å lese), og den er heller ikke spesielt typisk Hamsun. Den stilen Hamsun brukte på denne romanen brukte han ikke mye og er derfor ikke blitt de mest kjente verkene hans. Han skrev denne romanen rett etter han hadde skrevet "vandringsbøkene".
Selv om "Telegrafisten" ikke er veldig typisk Hamsun er det allikevel noe som forteller oss at dette er en Hamsun-roman. Den handler blant annet om en person som er litt annerledes enn de andre (en drømmer) en outsider. Filmen er også overraskende, og kommer med uventede vendinger, nemlig handlingene til Rolandsen. Et eksempel på dette er scenen der han plutselig drar til havs og bor med sjøløvene, eller når han spiller gitar for prestefruen om natten. Det som gjør at romanen ikke er spesielt typisk Hamsun er at den ikke spiller så veldig mye på "det åndelige sjeleliv" og er kanskje ikke like psykologisk som hans andre kjente verker. Allikevel er det sterke og konkrete karakterer, og som sagt også noen karakterer man kan se i andre Hamsun-verker (outsideren, pikenes jens, romantikeren). Den er bygd opp omtrent som en vanlig komedie, med en brå start og en lykkelig slutt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar