Oppgaver, dialektforedrag

1. Hva er den tradisjonelle definisjonen på en dialekt?

- Geografisk avgrenset språksystem

2. Om vi tar utgangspunkt i denne definisjonen: Fins det noen i Norge som ikke snakker dialekt?

- Nei, alle snakker dialekt

3. Dialektene i Norge kan deles inn i fire hovedgrupper. Hvilke?

- De fire hovedgruppene er: nordnorsk, trøndersk, vestlandsk og østlandsk

4. Hva er den historiske grunnen til at vi har stor dialektvariasjon i Norge?

- Det er både dype fjorder og høye fjell. Dette gjorde at folk i gamle dager bodde ganske adskilt fra hverandre, og derfor utviklet det seg forskjellige dialekter på de forskjellige stedene.

5. I 1878 vedtok stortinget at “Undervisningen i Almueskogen saavidt som muligt meddeles paa Børnenes eget Talesprog”. Hva vil det si, og hvorfor var dette vedtaket viktig for talemålsutviklingen i Norge?

- Det var viktig for å kunne bevare dialektene. Hadde barna måttet ha undervisning uten talespråket sitt er det realistisk å tro at dialektene ville forsvunnet sakte men sikkert.

6. I den nasjonalromantiske perioden fikk noen dialekter økt status, mens andre ble vurdert som mindreverdige. Tidfest den nasjonalromantiske perioden. Hvilke dialekter fikk økt status? Hvorfor ble dialektene vurdert så ulikt?

- Den nasjonalromantiske perioden varte fra 1840-1870 tallet. Bygdedialektene fikk høy status, mens bydialektene ble sett ned på. Bygdedialektene var ikke påvirket av andre språk som bydialektene og derfor fremsto bygdedialektene som mer norske. Dette var populært under nasjonalromantikken da man satte kultur og nasjonalisme i sentrum.

7. Hvilke dialekter var det Ivar Aasen i all hovedsak bygde landsmålet sitt på?

- Han bygde landsmålet sitt på bygdedialektene. Han holdt seg unna byene, fordi han mente de var altfor påvirket av utlendinger: dansker, tyskere…

8. Hva hadde det å si for talemålsutviklingen i Norge at industrialiseringen og urbaniseringen kom relativt seint i gang?

- Det tok lenger tid før folk fra bygda flyttet inn til byene, og dette gjorde at dialektene varte lengre.

9. Hvorfor la folk tidligere om talemålet sitt når de flyttet til Oslo eller andre større byer?

- Fordi før i tiden ble det sett på som ufint å snakke dialekt i byen. man kunne få problemer med f eks å skaffe hybel/leilighet hvis man snakket på dialekt. Derfor var det mange som la om talemålet sitt når de flyttet til byen.

10. Hvordan endret holdningen til dialekter seg på 1970-tallet?

- På 70-tallet ble dialekter med akseptert.

11. Hva kan en mann signalisere ved å snakke “brei” dialekt?

- At han er skikkelig norsk, og er et skikkelig mannfolk.

12. Hva vil det si å knote?

- Det vil si at man ikke får til noe