Det moderne prosjektet

Oppgave 1:
- Tro på fremskritt og fornuft
- Å avsløre fordommer og nedarvede løgner
- Menneskerettigheter
- Fokus på individualisme

Oppgave 2:
- Det moderne prosjekt er en prosess i vestlig kultur og samfunn, som strekker seg helt fra 1500-tallet og fram til i dag. Det moderne prosjekt handler som nevnt ovenfor om troen på blant annet fremskritt. Det er i denne perioden demokratiet og menneskerettighetserklæringen dannes, kunnskap er makt, og synet på mennesket som individ er viktig.

Oppgave 3:
-   Skjønner ikke diktet, så hoppet til oppgave 4

Oppgave 4:
- Den filmen jeg så sist heter "Inception". Vanskelig å si om den er i tråd med det moderne prosjekt eller ikke, da jeg har en følelse av at filmen spiller mer på postmodernismen. Når man har sett filmen sitter man igjen og prøver å forstå hvordan filmen hang sammen, og om det som skjedde faktisk er mulig. ... Rekker ikke mer

Oppgaver, dialektforedrag

1. Hva er den tradisjonelle definisjonen på en dialekt?

- Geografisk avgrenset språksystem

2. Om vi tar utgangspunkt i denne definisjonen: Fins det noen i Norge som ikke snakker dialekt?

- Nei, alle snakker dialekt

3. Dialektene i Norge kan deles inn i fire hovedgrupper. Hvilke?

- De fire hovedgruppene er: nordnorsk, trøndersk, vestlandsk og østlandsk

4. Hva er den historiske grunnen til at vi har stor dialektvariasjon i Norge?

- Det er både dype fjorder og høye fjell. Dette gjorde at folk i gamle dager bodde ganske adskilt fra hverandre, og derfor utviklet det seg forskjellige dialekter på de forskjellige stedene.

5. I 1878 vedtok stortinget at “Undervisningen i Almueskogen saavidt som muligt meddeles paa Børnenes eget Talesprog”. Hva vil det si, og hvorfor var dette vedtaket viktig for talemålsutviklingen i Norge?

- Det var viktig for å kunne bevare dialektene. Hadde barna måttet ha undervisning uten talespråket sitt er det realistisk å tro at dialektene ville forsvunnet sakte men sikkert.

6. I den nasjonalromantiske perioden fikk noen dialekter økt status, mens andre ble vurdert som mindreverdige. Tidfest den nasjonalromantiske perioden. Hvilke dialekter fikk økt status? Hvorfor ble dialektene vurdert så ulikt?

- Den nasjonalromantiske perioden varte fra 1840-1870 tallet. Bygdedialektene fikk høy status, mens bydialektene ble sett ned på. Bygdedialektene var ikke påvirket av andre språk som bydialektene og derfor fremsto bygdedialektene som mer norske. Dette var populært under nasjonalromantikken da man satte kultur og nasjonalisme i sentrum.

7. Hvilke dialekter var det Ivar Aasen i all hovedsak bygde landsmålet sitt på?

- Han bygde landsmålet sitt på bygdedialektene. Han holdt seg unna byene, fordi han mente de var altfor påvirket av utlendinger: dansker, tyskere…

8. Hva hadde det å si for talemålsutviklingen i Norge at industrialiseringen og urbaniseringen kom relativt seint i gang?

- Det tok lenger tid før folk fra bygda flyttet inn til byene, og dette gjorde at dialektene varte lengre.

9. Hvorfor la folk tidligere om talemålet sitt når de flyttet til Oslo eller andre større byer?

- Fordi før i tiden ble det sett på som ufint å snakke dialekt i byen. man kunne få problemer med f eks å skaffe hybel/leilighet hvis man snakket på dialekt. Derfor var det mange som la om talemålet sitt når de flyttet til byen.

10. Hvordan endret holdningen til dialekter seg på 1970-tallet?

- På 70-tallet ble dialekter med akseptert.

11. Hva kan en mann signalisere ved å snakke “brei” dialekt?

- At han er skikkelig norsk, og er et skikkelig mannfolk.

12. Hva vil det si å knote?

- Det vil si at man ikke får til noe

Oppgaver fra norsktimen, mandag 09.01.12

1. Vi kan bruke begrepet modernisme på to måter. Forklar kort.

Modernisme brukes på to forskjellige måter med tidlig modernisme, og høymodernisme. Tidlig modernisme er knyttet til de tidlige sjanger- og formeksperimentene i litteraturen. Høymodernistiske tekster er stort sett skrever fra 1910-1930.

2. Hva har de ulike modernistiske kunstretningene og strømningene felles?

Det alle de modernistiske kunstretningene og strømningene har til felles er at alle sammen bryter med tradisjonelle måter å skrive, male, komponere og bygge på.

3. Nevn noen av disse strømningene.

Symbolisme, impresjonisme, ekspresjonisme, dadaisme, surrealisme, absurdisme, nyenkelhet, funksjonalisme og tolvtonemusikk

4. Hvilke faser er det vanlig å dele den modernistiske perioden inn i?

Tidlig modernisme, høymodernisme og postmodernisme

5. Nevn noen sentrale tidligmodernister.

Charles Baudelaire, Sigbjørn Obstfelder, Henrik Ibsen og Knut Hamsun.

6. Hvordan prøvde høymodernister som Virginia Woolf og James Joyce å skildre virkeligheten?

James Joyce, Virginia Woolf og de andre forfatterne i høymodernismen var veldig opptatt av “stream of consciousness”, bevissthetsstrøm på norsk. Det var om å gjøre å skrive ned tankestrømmen til karakterene så direkte som mulig, med alle assosiasjoner, følelser og utfall. De ønsket å skildre en indre og subjektiv virkelighet. Virginia var veldig opptatt av “indre monolog”. Altså tankestrøm.

7. Hva slags litteratur finner vi i Norge i første halvdel av 1900-tallet?

I Norge på 1900-tallet var det en tradisjonell, realistisk skrivemåte som dominerte. Allikevel finnes det noen få norske forfattere som skriver modernistiske tekster i denne perioden.

8. Klikk deg inn på den språk- og litteraturhistoriske tidslinja og velg perioden "Nyrealisme og modernisme". Les sidene sju til ni, og utdyp deretter svaret du ga på spørsmål 6.

Jeg fant ikke noe mer jeg synes er relevant å skrive i svaret på spørsmål 6. Jeg er sikkert ikke genial nok til å se det. Haha

Postmodernisme:
Etter hvert i modernismen syntes ikke kunstnere at det lenger var like enkelt å lage noe nyskapende og orginalt. Alle de tradisjonelle reglene innenfor kunst var brutt for lenge siden, og kunstnerene syntes derfor det var vanskelig å skulle lage noe nytt. Utover fra 1960-tallet dukker det opp nye tendenser og retninger innen arkitekttur, kunst, musikk og litteratur. Disse nye tendensene og retningene blir betegnet som nettopp postmodernistiske.

Det moderne prosjekt - Moderne - Modernisme

Forskjellen på "Det moderne prosjekt", "Moderne" og "Modernisme"

"Det moderne prosjekt" - Troen på fornuften, friheten, opplysningen og fremskrittet. Begynte på 1500-tallet og strekker seg fram til i dag (Begynte i opplysningstiden). Det handler om troen på at den menneskelige fornuft kan skape et bedre samfunn. Demokratiet og frihet er viktige begreper.

"Moderne" - Det er et begrep som brukes om det som er nytt til enhver tid (det som er på moten). Hvis det plutselig er in å gå med slengbukser igjen, så er slengbukser moderne. Men det blir rart å skrive at mote er nytt. For hvis en eller annen tar på seg en neongrønn ullponcho så er det ikke moderne av den grunn. Moten skapes altså av mennesker.

"Modernismen" - Er en tidsepoke som varte fra slutten av 1800-tallet til ca. 1940-tallet. I denne epoken er det store begrepet "brudd". Forfattere og malere brøyt med reglene, og skrev uforståelige dikt og malte malerier ingen kunne forstå.

http://no.wikipedia.org/wiki/Det_moderne_prosjekt
http://de.wikipedia.org/wiki/Moderne
http://no.wikipedia.org/wiki/Modernisme

Knut Hamsun "Sværmere" - "Telegrafisten"

Kort handlingsreferat: Filmen handler om telegrafisten og oppfinneren Ove Rolandsen, som bor i et fiskevær i Nordland. Han er forlovet, men er egentlig forelsket i Elise Mack, datter av den vellykkede Herr Mack som produserer og selger fiskelim. Rolandsen holder på å finne opp et nytt fiskelim som han skal sende til Hamburg i Tyskland for patent. Han mangler penger, og i filmen ser vi hans forsøk på å skaffe dem. Til slutt får han suksess med fiskelimet sitt, og blir kompanjongen til Mack. Han lykkes på alle vis til slutt, da han også får sin elskede Elise.

Når jeg skal plassere "sværmere" i forfatterskapet til Hamsun, må den nesten plasseres i midten. Den er ikke blant de mest kjente romanene hans, som for eksempel Sult og Markens Grøde (som jeg har begynt å lese), og den er heller ikke spesielt typisk Hamsun. Den stilen Hamsun brukte på denne romanen brukte han ikke mye og er derfor ikke blitt de mest kjente verkene hans. Han skrev denne romanen rett etter han hadde skrevet "vandringsbøkene".

Selv om "Telegrafisten" ikke er veldig typisk Hamsun er det allikevel noe som forteller oss at dette er en Hamsun-roman. Den handler blant annet om en person som er litt annerledes enn de andre (en drømmer) en outsider. Filmen er også overraskende, og kommer med uventede vendinger, nemlig handlingene til Rolandsen. Et eksempel på dette er scenen der han plutselig drar til havs og bor med sjøløvene, eller når han spiller gitar for prestefruen om natten. Det som gjør at romanen ikke er spesielt typisk Hamsun er at den ikke spiller så veldig mye på "det åndelige sjeleliv" og er kanskje ikke like psykologisk som hans andre kjente verker. Allikevel er det sterke og konkrete karakterer, og som sagt også noen karakterer man kan se i andre Hamsun-verker (outsideren, pikenes jens, romantikeren). Den er bygd opp omtrent som en vanlig komedie, med en brå start og en lykkelig slutt.

Kortfattet tekst om Knut Hamsun

Jeg får inntrykk av at Hamsun er en person som er veldig bevisst på hva han mener og synes er riktig og galt, og at han bruker litteraturen til å få fram sine meninger. Han er ikke redd for å bruke ytringsfriheten til å gå imot de mektige i samfunnet, og er uten tvil også er kjempeflink forfatter.

Hamsun startet sin litterære "karriere" i 1980 med romanen "Sult", som var en av de første moderne romanene i europeisk litteratur. Forfatterskapet hans kan deles i 3 faser, en ny-romantisk fase, en overgangsfase (hvor han prøvde ut forskjellige sjangre og holdninger, og den siste er den sosialkritiske fasen hvor han skriver sine satiriske samfunnsromaner. Disse romanene ble fylt med Hamsuns meninger, og provoserte mange mennesker, samtidig som de også skapte begeistring hos andre. Hamsun var og er fortsatt en av Norges største forfattere. Grunnen til at han ikke har fått gater oppkalt etter seg (som andre forfattere) er pga hans nazistiske aktivitet under andre verdenskrig.

"Jeg ser" oppgaver

Oppgaver til “Jeg ser”

1. Studer adjektivene i diktet, og kommenter stemningen de skaper.

- Adjektivene han bruker gjør det lett for leseren å se for seg det som er med i diktet. Han bruker sterke adjektiv (Blodig, tusen, velkledde)

2. Sammenlikn diktet med teksten “Hjernen er alene”, side 430. Hvilke likheter og ulikheter finner du?

- Noen likheter er at både Obstfelder og Lillo Stenberg skriver “Jeg” veldig mye i diktene sine. “Jeg ser”, “Jeg står”. Begge diktene er veldig jeg-orientert (subjektive) Ulikheter er at Lillo Stenberg skifter verbet bak “Jeg”, mens Obstfelder bruker det samme verbet “Jeg ser” hver gang.

3. En kan hevde at det fins tre ulike motiver i diktet: et betraktningsmotiv (“Jeg ser”), et konklusjonsmotiv (“Det er”) og et uværsmotiv. Nærles diktet, og studer motivene. Hvordan utvikler motivene seg?

- Uværsmotivet forandrer seg, ved at han først oppdager én regndråpe, så sier han at de gråblå skyene samler seg, og solen blir borte. På slutten sier han at de gråblå skyer blir tunge (av regn?). Betraktningsmotivet går ovenfra og ned. Først på himmelen, så på husene og til slutt på menneskene. Konklusjonsmotivet: Han konkluderer underveis hvor han befinner seg, men på slutten innrømmer han at han ikke kjenner seg igjen og at han er på feil klode.

4. Diktet har frie vers, men det har likevel en stram komposisjon. På hvilke måte er “Jeg ser” en gjennomkomponert tekst? Hvilke litterære virkemidler benyttes for eksempel?

- Diktet virker som noe han har skrevet i farten, men man ser på oppbygningen av strofene at han diktet er gjennomkomponert. Strofene med betraktningsmotivene starter med “Jeg ser” og det er tre linjer i strofen. Uværsmotivstrofene består av én linje og skildrer været, og konklusjonsmotivene består av to linjer og starter med “dette er altså”. Hele diktet har et system, bortsett fra på slutten, hvor han

5. En påstand: “Jeg ser” er et nyromantisk dikt. Begrunn påstanden med minst 3 argumenter.

- Diktet skildrer enkeltindividets følelser

- “Personen” i diktet forklarer ikke opplevelsen av virkeligheten men skildrer den, så leseren kan se den for seg

- Diktet er veldig jeg-orientert